Historie
Her vil Velforeningen legge ut historie fra Bjorøy og Tyssøy.
Ved folketellingen i 1801 bodde 51 personer på Nordre Bjorøy, inkludert husmennene, og 18 personer på Søre Bjorøy. Bjorøy ligger som en “midtrabatt” i sørlige seilingsleia til Bergen, og den er altså en del av den ofte omtalte “riksvei nr 1” langs Norges kyst. Skyssplikten var mange ganger ekstra plagsom for dem som bodde langs denne skipsleia. I 1656 ble en husmann bøtelagt fordi han ikke stilte opp da han ble utkommandert – og for munnbruk. Men beliggenheten var også god for å selge varer til forbipasserende, noe som det også ble slått ned på fordi bare de med privilegiebrev hadde lov til dette. Med så mye trafikk kunne man også finne drivgods langs strendene, men dersom det var spesielt verdifullt, skulle det meldes fra om funnet, og i 1654 ble en person straffet for ikke å fortelle at han hadde funnet en liten båt som tilhørte en prest i Bergen. Strømmen i Vatlestraumen var til tider så sterk at det var nesten umulig å navigere seilbåter, og Bjorøyhamn var en god havn for fartøy som måtte vente på bedre strømforhold. Man tror at dette var grunnen til at HMS Tartar la til kai her 15 mai 1808 og på denne måten spilte en viktig rolle under ”Slaget ved Alvøen” dagen etter. Kilde: Fra Bygdebok for Fjell nr 5.
______________________________________
FASTLANDSFORBINDELSEN
Fastlandsforbindelsen fra drøm til realitet har vært en lang prosess, med mange engasjerte forslag. Skulle man knytte seg nærmere Sotra eller satse på kortere vei til Bergen? Men det var mange øyer rundt om som hadde samme drøm, og kostnadene ville bli store. Rundt 1980 kom det forslag om tunnel under Vatlestraumen, og dermed begynte snøballen å rulle.
Dette var nye tanker både for folket på Bjorøy og veistyresmaktene, men 20 desember 1980 ble det av kommunestyret i Fjell nedsatt etutvalg til å utgreie planer for enfastlandsforbindelse for Bjorøy.
Det var 3 alternativ:
1.Bro over Søre Steinsundet - Vestre Steinsundholmen – Kjerringholmen - Kaggen til
Søre Snekkevik på Litle Sotra
2.Tunnel under Vatlestraumen til Håkonshella
3. Bro over Vatlestraumen til Håkonshella/Kongshaug-området
I januar 1982 fikk nemnda en vurdering fra konsulentfirmaet som anså alle alternativene for gjennomførbare, men prisforskjellene var store, og tunnelalternativet var klart lavest, der videreføring til Tyssøy også var medregnet.
I 1983 kom rapporten fra de seismiske målingene som var foretatt, og nå begynte arbeidet med å få de bevilgende myndigheter til å godkjenne planene.
Disse planene var ikke med på noen prioriteringsliste verken i Sund eller Fjell kommuner eller i Hordaland Fylkeskommune i 1987.
Men det er nå den unike privatfinansieringen kommer inn, for 4 grunneiere stilte 342 dekar land som garanti for banklånet, og trengte bare vedtak i Stortinget og tillatelse til å kreve bompengeavgift. Tilbud til privatfinansiert tunnel ble oversendt veimyndighetene i desember 1989.
Det store engasjementet fra grunneierne på Bjorøy og Tyssøy gjorde inntrykk både på styresmakter, kredittinstitusjoner og entreprenører, men man anså trafikkgrunnlaget som så svakt at offentlige midler også måtte være en del av finansieringen. Siden tilskudd til fergen var årlig på 2 mill.kr, og en utskifting av fergen måtte komme, anså Veisjefen at tilskuddet derfor lett kunne bli 3 til 5 mill. kr årlig.
Fylkestinget gjorde 19 juni 1991 vedtak om at de godkjente planen.
Men først den 15 mai 1993 ble prosjektet godkjent av Stortingets Samferdselskomite og ved Kongen i statsråd, der avtalen mellom departementet, fylkeskommunen og bompengeselskapet var lagt til grunn.
Startskuddet gikk 29 september 1993, og det var en stor dag for folket på Bjorøy.
Men 30. september 1994 ble arbeidet stanset fordi en var kommet inn i et felt med løsmasser, noe ingen hadde opplevd under bygging av undersjøiske tuneller tidligere.Etter mange undersøkelser og flere forslag ble det bestemt å injisere kjemikalier i sanden som herdet i møtet med vannet.
23 januar 1995 kunne arbeidet fortsette, og 16 august 1995 ble salven som ga gjennomslag i tunellen avfyrt, og det ble lovet at første bilen skulle kjøre gjennom tunellen 7. mai 1996, og dette løftet ble holdt.
7 mai 1996 var det stor jubel over at det endelig var blitt mulig å kjøre til og fra fastlandet, og Bjorøyfolket sa adjø til ferjemannskapet.
Nå ble bomstasjonen en ny utfording, for den var helautomatisk og ikke alltid enkel å håndtere, så det var mange ampre situasjoner foran bommen. To ganger i uken var det kontortid i bomstasjonen, der man fikk fornyet rabattkort og fikk ordnet med “betal senere-passeringer”. Taksten var kr 120 tur/retur, med rabattkort på 40 % kr 72, for alle typer kjøretøy unntatt motordrevne sykler som kjørte gratis.
Bompengeinnkrevingen var planlagt over 15 år, men allerede etter 8 år og 8 måneder var gjelden nedbetalt, og bommen fjernet den 29. januar 2005, til Bjorøyfolkets store glede.
Utbedring av veien videre med fylling og bro til Tyssøy ble åpnet 27 september 1997.
Kilde: Fastlandssamband for Bjorøy og Tyssøy v/Jack Jahnsen og Jørgen Øiestad
